Traducción al noruego por Mikkel Vetaas.

Mikkel Vetaas en Bergen, julio 2009

Born 02.08.1980, in Bergen, one younger brother (21), I've travelled for many years, studied theatre and literature, currently working as a bartender and social worker, will be spending the winter writing in Egypt...

***Mikkel Vetaas es un dramaturgo de origen noruego. En cuanto comenzamos a hablar, supe que sería un traductor perfecto para Johannes, rápidamente entendió la película y la identificó con aquéllas que me habían servido de inspiración. Pasa largas temporadas en Sudamérica, donde aprendió español. Durante los inviernos se le puede buscar en cualquier parte del mundo. Esperamos que regrese de su actual estancia en Egipto con una nueva obra debajo del brazo.
Y, sobre todo, ojalá que volvamos a colaborar en futuros proyectos.

Mikkel, tusen takk!

Aquí adjunto el texto.

OFRINGEN AV ISAK
Hva er dette, Herre? sa Abraham.
Hva er dette som jeg har i hendene?
Noe som likner en hjerne, en munn å smile med.
Til gjestene, til gjestene av vindens forestilling.
LMP

(Abraham)
Ingen forstår hvor langt
litteraturens forbannelse strekker seg.
Og nå forstår jeg
Jesu' hjemløshet da han sa:
Mitt rike er ikke på jorden.
Å omskrive meg,
å transkribere meg,
som en renselse.
Fordi mangelen på karakterer,
for å gjøre mitt eget land kompakt
hvor min kropp skulle få plass,
hindrer lesningen
til slutt.

(Engel)
Abraham! Abraham!
Legg ikke din hånd på gutten.

(Abraham)
Bedre å aldri ha fristet.
Bedre å aldri ha fristet.
Var mitt ord
Holocausts kjød
(som tømmer ordene).
Før avskydde jeg flammene,
men nå vet jeg
at brenning av bøkene
er den eneste rettferdighet
og at deres sjel også blir tilintetgjort.
Fordi han som ville skrive ikke lenger eksisterer,
og dermed ville det ikke finnes noe av
denne utilstrekkelige skrivingen.
Tilintetgjør dere selv, tilintetgjør dere selv!
Måtte min enbårnes død være
min opphevelse,
min bannlysning,
min dvale.

(Litteraturens stemme)
Skriv, skriv!

(Johannes)
Og for hvem?

(Litteraturens stemme)
For de døde,
for dem du engang elsket.

(Johannes)
Den tragiske skjebnen til disse papirene
vet jeg nå endelig...

At jeg ikke skriver for noen